– DETTE LYKKES IKKE PUTIN MED

Stemmene telles fremdeles opp i Europa, der man i disse dager velger inn nye representanter til EU-parlamentet.

Alt tyder på at den konservative partigruppen EPP, med EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen i spissen, øker innflytelsen sin. De har mandag ettermiddag 185 representanter inne – ni flere enn de fikk ved forrige valg.

– De er veldig tydelige i sin støtte til Ukraina, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Maria Varteressian (Ap), i Nettavisens Ukrainapodden mandag.

Hvis et norsk parti skulle inngått i EPP-samarbeidet, ville det typisk vært Høyre.

Men det er ikke bare de konservative som går frem. Det gjør også mange av partiene helt ytterst til høyre. Arbeiderpartiets Varteressian mener likevel at det ikke er en stor krise for Ukraina sin del at ytre høyre nå får flere representanter:

– Hvis vi tar for eksempel Italia med Giorgia Meloni (Italias statsminister, red.anm.), så representerer jo hun det «ansvarlige ytre høyre», som har markert veldig tydelig støtte til Ukraina hele veien. Det får ganske mye å si. Så det er fortsatt sterk støtte til Ukraina, som har enorm betydning for europeisk sikkerhet, og også for norsk sikkerhet, sier Varteressian.

Hør hele episoden her:

– Dette slåss Ukraina for hver eneste dag

Hun sier dette er lange linjer, som har vært etablert helt siden fullskala-invasjonen startet.

– Tror du Russland hadde håpet på et annet valgresultat i EU-valget? At de håpet på enda sterkere splittelser og ekstreme partier?

– Nå kan ikke jeg svare for Russland, og jeg tror ikke jeg skal prøve å spekulere og gjette meg frem til det heller. Men det er klart når vi ser hva det er Ukraina slåss for hver eneste dag, så slåss jo de for å være en del av vårt verdifellesskap, og for å være en del av Europa. Og det er jo nettopp det Vladimir Putin ønsker å nekte dem. De liberale verdiene med rettstat, demokrati i kjernen, er nok det som skiller oss aller, aller mest, og det som kommer til å skille oss mest framover fra Russland. Så basert på det så kan man jo tenke seg frem til at han ikke ønsker å se et sterkere Europa komme ut av dette valget, men det lykkes han nok ikke med, sier Varteressian.

Les også: EU-valget: – Ytre høyre vil kunne rive hele prosjektet i filler

Også førsteamanuensis Guri Rosèn ved Universitetet i Oslo mener at det ikke ligger en automatikk i at de ytre høyre-partiene vil få økt påvirkning på politikken, til tross for at de får flere representanter inn.

– Ytre høyre-partiene har fått stor framgang i en rekke land. Men for å kunne få en påvirkning på politikken, er de avhengig av å samles i partigrupper. Det er partigruppene som er nøkkelen til innflytelse i EU-parlamentet. Historisk sett har de ikke vært så gode på det, sier hun til NTB.

Europa-kollaps?

I mai møtte Nettavisen den ukrainske journalisten Anton Kudinov, som mente Vesten burde frykte Russlands påvirkningskrig. Den består blant annet av at mange høyreekstreme, vestlige politikere blir støttet og finansiert av Moskva. Kudinov frykter på lang sikt at Europa kan kollapse som følge av dette.

Varteressian er enig i at dette er noe å følge med på:

– Valgpåvirkning og forming av folks meninger er et faremoment, og vi ser at det er stadig større grunn til bekymring. Vi ser også intensjoner fra land som Russland når det gjelder dette, sier hun i Ukrainapodden.

Les også: EU tar en høyresving

I en verden med økt konflikt, polarisering og stormaktsrivalisering, er Europas fremtid et «veldig viktig og komplisert spørsmål», mener statssekretæren. Hun understreker hvor viktig ansvaret de nyvalgte EU-representantene nå får, er:

– Europas fremtid kommer helt an på hvordan politikerne som får lov til å styre dette fremover, velger å styre det. Men utviklingen til nå har vært at både pandemien, krigen i Ukraina og andre geopolitiske endringer har gjort Europa sterkere. Det betyr ganske mye for oss, som er så tette påkoblet som vi er, all den tid vi heller ikke er medlem, sier hun til Nettavisen.

Viktig valg for Norge

Varteressian mener det er et paradoks at vi i Norge bryr oss mye mer om valget i USA, enn det enorme valget som ble avholdt ved dørstokken vår denne helgen.

– Dette valget vil prege lover og regler som også blir en del av norsk politikk, sier statssekretæren.

Les også: Russiske pansrede kjøretøy ødelegges: –⁠ Tydelig hva som skjer

– Vi i Norge er tjent med et Europa som klarer å håndtere de store krisene som Norge er altfor små til å kunne håndtere alene. Så vi har hatt veldig godt samarbeid med den kommisjonen som har styrt de siste fem årene, og styrt trygt gjennom de krisene som har vært. Og så har jeg tro på at vi kommer til å samarbeide minst like godt med neste kommisjonen, som sannsynligvis også kommer til å være ledet av Ursula von der Leyen, sier Varteressian.

Les også: Blodig rekord: –⁠ 39.000 russiske soldater eliminert

Jobbet i Russland

Da hun var nyutdannet for ti år siden, jobbet Varteressian som visekonsul, eller nestleder, for visumavdelingen ved Norges generalkonsulat i Murmansk i Russland. Kontrastene siden den tiden er enorme, mener hun:

– Der var det tidligere et folk-til-folk-samarbeid. Nå har det mer eller mindre brutt sammen i lys av den utviklingen som har foregått politisk på russisk side, sier statssekretæren, og trekker frem Krym-annekteringen og fullskala-invasjonen som to eksempler.

– Så det å se hvordan de relasjonene i nord har endret seg over den perioden, har gjort veldig inntrykk på meg. Det er ganske interessant å kunne se tilbake på den tiden hvor jeg jobbet der, og se hvor annerledes det er nå, selv om det tross alt bare her ti år siden.