LøSLATT FRA TRANDUM: – HELLER FENGSEL ENN å FORLATE BARNA

16 etiopiere som denne våren har sittet internert på Politiets utlendingsinternat på Trandum i påvente av uttransportering er besluttet løslatt, og 15 av dem er formelt løslatt, meldte Vårt Land tirsdag i en oppsummering av de omstridte Etiopia-sakene.

Bussjåfør Daniel Solomon Beru (42) var en av dem som fikk friheten tilbake, etter tre måneder på Trandum. Nå gleder han seg over å kunne være sammen med barna igjen, men kravet om at han skal forlate Norge henger fortsatt over ham.

Les også: Advokater advarer: Barn kan bli påført familiesplittelse

«Det er ikke aktuelt for denne regjeringen å stoppe utsendelsen av etiopiere fra Norge eller for øvrig innføre en engangsløsning som vil gi etiopiske asylsøkere rett til oppholdstillatelse etter langvarig ulovlig opphold i landet», svarte justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) denne uken.

Beru vil ikke reise frivillig:

– Heller betale bot eller gå i fengsel enn å forlate barna, sier han til Nettavisen.

Les også: Klarte ikke å tvangsreturnere

Vil ikke gi slipp på pappa

Utsikten til å miste kontakten med familien i Norge er Berus store frykt. Han bærer på et håp om at en midlertidig stans i utvisningssaker som berører barn skal komme ham til gode. Regjeringen jobber med forskriftsendringer på dette punktet.

I 2022 anbefalte et regjeringsoppnevnt utvalg endringer i lovverket for å sikre at barnets beste i større grad ivaretas i utvisningssaker.

Beru har tre barn, alle født i Norge. Mor har permanent oppholdstillatelse. Nettavisen traff ham første gang i april da han satt bak låste dører og høye gjerder på Trandum, der politiet internerer de som skal sendes ut av landet, men ikke vil.

Når vi snakker med ham på telefon tirsdag er han hjemme på Ammerud igjen.

Han sier det var en stor glede å kunne gjenoppta kontakten med barna etter månedene på Trandum. Et av barna går i barnehagen. Han forteller at hun ikke vil slippe ham av syne. Når han går på badet, må han ha døra åpen. Hun er redd han skal bli borte.

Mistet oppholdstillatelsen

Beru fikk oppholdstillatelse i Norge for 16 år siden, men mistet den igjen. Norske myndigheter mener han har snakket usant om sin etniske tilhørighet og asylgrunnlag. Beru avviser dette. I et intervju med Klassekampen sier Beru at det er fortvilende ikke å bli trodd:

– Jeg har ikke løyet. Jeg har heller ikke gjort noe straffbart i Norge.

Til Nettavisen har han fortalt om hvordan han fikk jobb som bussjåfør i Oslo Sporveier. Det krevde kjøreseddel og plettfri vandel. Beru fikk jobben og hadde den i tolv år.

At arbeidsgiveren har sagt at han er velkommen tilbake dersom han får oppholds- og arbeidstillatelse igjen, setter han stor pris på, sier han.

Beru er løslatt mot meldeplikt. Det gjelder så langt Nettavisen kjenner til også de andre som er løslatt. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) sier at det ikke er gitt utsatt iverksettelse for denne gruppen så langt de kjenner til. Det betyr at de fortsatt har utreiseplikt og oppholder seg ulovlig i landet

Stortingsrepresentant: – Forventer endret praksis

Stortingsrepresentant Birgit Oline Kjerstad (SV) er en av dem som har ment at Etiopia-sakene burde stilles i bero. Dette sier hun til Nettavisen om løslatelsen av flere etiopiere fra Trandum:

– Det er bra at de internerte etiopierne er satt fri fra Trandum. Jeg tenker at de burde ha fått vedtak om utsatt iverksettelse. Jeg mener også at de burde fått vurdert sakene sine på nytt i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Etiopia, og at de som har barn i Norge må få vurdert sakene sine på nytt i lys av ny forskrift.

Kjerstad sier hun har klare forventninger til at justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) følger opp anbefalingen fra Baumann-utvalget.

– For meg er det enkelt. Når Stortinget har bestemt at Baumann-rapporten skal følges opp må Regjeringen levere. Det er statsrådens klare ansvar både etter utlendingsloven paragraf 38 og etter budsjettavtalen å følge opp Stortingets vedtak og sørge for at barnets beste er et grunnleggende hensyn.

Kjerstad sier det for henne virker som om utlendingsmyndigheten først og fremst er opptatt av å forsvare sin praksis der såkalt innvandringspolitiske hensyn «trumfer alt», også hensynet til barna som rammes.

– Jeg forventer en endret praksis i saker som berører barn.

Støttespiller: – Bekymring

Audgunn Oltedal er en av dem som har engasjert seg i Etiopia-sakene.

– Såvidt jeg kan forstå har ingenting endret seg for etiopierne som var internert, men nå er sluppet fri. De er blitt sendt tilbake dit de kom fra i Norge, med krav om å melde seg for politiet. Det har ikke kommet noen signaler om amnesti. For politiets del gikk det ikke slik de hadde tenkt med tvangsreturene, men det er ingen signaler om at det ikke blir returer. Vår bekymring knyttet til internering og tvangsretur til Etiopia står fast, sier hun til Nettavisen.

Oltedal er tilsluttet Yemane-nettverket, som har flere frivillige organisasjoner i ryggen og som har arrangert støttemarkeringer for de lengeværende etiopierne. Nettverket henter sitt navn fra en papirløs flyktning, Yemane Teferi, som i januar 2016 døde på et asylmottak på Bømlo etter 24 år i asylmottak i Sverige og Norge.

Bare én tvangsretur

Nettverket har også vist til anbefalingene fra Baumann-utvalget.

Til Nettavisen sier Oltedal at det nå er grunn til å håpe at regjeringen i det minste følger opp forslaget fra Baumann-utvalget om å se etter andre sanksjonsmuligheter der hvor barn er involvert, slik at de ikke blir skilt fra en av foreldrene.

I gruppen av lengeværende etiopiere som har fått medieomtale de siste månedene, er det gjennomført én vellykket tvangsretur.

En 29 år gammel mann som kom til Norge som 15-åring ble transportert til Addis Abeba i slutten av april. En kvinne som ble forsøkt uttransportert tidlig i mai, opplevde at etiopiske myndigheter nektet å godta tvangsreturen. Hun og politifolkene som fulgte henne måtte ta fly tilbake til Gardermoen etter 15 timers ventetid på flyplassen i Addis Abeba.

Spurte om engangsløsning

I et skriftlig spørsmål til justisministeren, henviste Lars Haltbrekken (SV) til kvinnen som måtte reise tilbake fra Addis Abeba og spurte om regjeringen vil vurdere en engangsløsning for de lengeværende etiopierne. Svaret fra justisministeren kom 21. mai og var nei.

Her er svaret fra justisminister Emilie Enger Mehl:

«Som representanten kjenner til, er det Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør om asylsøkere har et beskyttelsesbehov og om de er vernet mot retur til hjemlandet. Sakene vurderes ut fra søkernes individuelle anførsler opp mot flere tilgjengelige landinformasjonskilder om retursituasjonen for bestemte grupper søkere i hjemlandet. UNHCRs anbefalinger er en viktig kilde som skal veie tungt ved vurderingen, men jeg minner om at deres anbefalinger ikke er rettslig bindende for Norge.

Utlendingsmyndighetene skal gi beskyttelse til dem som har et beskyttelsesbehov. Personer som har fått endelig avslag på sine asylsøknader fordi de ikke anses å ha et beskyttelsesbehov eller fordi de ikke fyller vilkårene for opphold på annet grunnlag, skal returnere til sine hjemland.

Jeg har tillit til at UDI og UNE foretar forsvarlige vurderinger av den enkeltes behov for beskyttelse ut fra fremsatte asylsøknader og ev. anmodninger om omgjøring.

Det er ikke aktuelt for denne regjeringen å stoppe utsendelsen av etiopiere fra Norge eller for øvrig innføre en engangsløsning som vil gi etiopiske asylsøkere rett til oppholdstillatelse etter langvarig ulovlig opphold i landet.»