SKILSMISSEKRANGEL OM LOTTO-GEVINST ENDTE I RETTEN

Skilsmissekrangel om Lotto-gevinst endte i retten

(Østlandets Blad) I 2015 vant ektemannen over 18 millioner kroner i Lotto. Så fort pengene ble utbetalt, innfridde mannen huslånet på parets felles bolig i Nordre Follo. De neste to årene pusset de opp boligen, dro på flere ferier og kjøpte to biler. I all hovedsak ble dette finansiert ved hjelp av Lotto-gevinsten.

TOPPGEVINST: Ekteparet brukte fem millioner av Lotto-gevinsten de første årene. Resten krangler de om i forbindelse med skilsmissen. Foto: Norsk tipping

Overførte 13 millioner til søsteren

I desember 2016, nesten to år etter at ektemannens vinnerlykke slo til, overførte han 13 millioner kroner til av av sine søstre. Pengebeløpet på 13 millioner kroner ble overført frem og tilbake mellom ektemannen og søsteren hans flere ganger, siste gang til henne sommeren 2017.

I 2011, før Lotto-gevinsten, hadde ektemannen søkt om separasjon. Paret fant imidlertid tilbake til hverandre. I 2019 søkte han på nytt om separasjon. To år senere tok han enda en gang ut separasjon, og på tampen av 2021 ble de separert.

Les også:

Les også: Frank Løke kan få bøter etter lotto-promotering

Krevde at pengene skulle deles likt

Før Lotto-gevinsten, i 2011, søkte ektemannen om separasjon. Selv om de fant tilbake til hverandre, ble det to nye separasjonsrunder i 2019 og 2021, før de endelig gikk fra hverandre.

Ved skiftet etter skilsmissen krevde den tidligere kona at de gjenstående 13 millionene av Lotto-gevinsten skulle inn i boet og fordeles likt mellom de to. Han nektet, og uenigheten endte opp som en skiftetvist.

Fortalte at Lotto-gevinsten var tapt

I Follo og Nordre Østfold tingrett ble historien om Lotto-gevinsten rullet opp i sin helhet.

Kona hevdet at gaven på 13 millioner til eks-mannen til hans søsken ikke er reell. Beløpet inngår i partenes felleseie og er gjenstand for likefordeling.

Hun mente at overføringen av pengene er proforma. Hun kjente ikke til overføringen, og under ekteskapet forsøkte ektemannen å skjule omstendigheter rundt pengene fra Lotto-gevinsten under ekteskapet. Ved flere anledninger løy han til henne om lottogevinsten, blant annet hevdet han at pengene var tapt i aksjehandel.

Les også:

Les også: Erling Braut Haaland med storinvestering – punget ut over fem millioner for aksjer

– Overføringen er proforma

Hun pekte på de 13 millionene var flyttet flere ganger mellom kontiene til ektemannen og hans søster, noe som tilsier at overføringen ikke er reell. Ektemannen er i utgangspunktet ikke spesielt formuende, noe som taler mot at han skal ha gitt bort 13 millioner kroner.

Pengeoverføringen innebærer en vesentlig svekkelse av felleseiet og overføringen ble gjort for på en utilbørlig måte å svekke delingsgrunnlaget ved en skilsmisse.

Ikke skrevet gavebrev

I retten bestred ektemannen denne fremstillingen. Ifølge ham er overføringen på 13 millioner kroner en reell gave til hans søsken og skal holdes utenfor delingsgrunnlaget. Han eide ikke pengene da skilsmissen var et faktum.

Han medga at det ikke var skrevet noe gavebrev eller inngått en skriftlig avtale mellom han og søstrene om gaven. Men det ble avholdt flere familiemøter om temaet.

Les også:

Les også: Forelsket seg midt i bruddet med eksen: – Går an å ha to tanker i hodet samtidig

Hun sa det var opp til ham å bestemme

Hensikten med gaveoverføringen var å hjelpe familien hans, ikke å unndra midler fra et fremtidig skifteoppgjør i en eventuell skilsmisse. Pengene ble overført flere år før paret ble separert, noe som tilsier at det ikke gitt med tanke på en eventuell skilsmisse.

Dessuten var eks-kona kjent med gaveoverføringen og hadde sagt at det var opp til ham å bestemme hvordan han ønsket å disponere over pengene han hadde vunnet.

Ikke lenger disponent av kontoen

At pengene ble overført flere ganger mellom han og søsteren, skyldtes at det var uenigheter i søskenflokken om fordelingen av pengene. Søsknene kom til enighet i 2017 og etter det ble han fjernet som disponent fra kontoen pengene står på.

Grunnen til at pengene i hovedsak fremdeles står på kontoen, er at de venter på et større arveoppgjør.

Ingen avtale om særeie

Tingretten i Ski har landet på at overføringen på 13 millioner fra eks-mannen til søsteren ikke er en reell gave til søsknene, og at pengene inngår i delingsgrunnlaget i skifteoppgjøret.

Retten peker på at hovedregelen ved separasjon og skilsmisse er at ektefellenes formuer som er felleseie, skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Ektefellene kan ved ektepakt inngå avtale om unntak fra likedeling, såkalt særeie. En slik avtale er ikke inngått her.

Lav grad av formell gjennomføring

Da pengene ble overført i 2016, var det til en konto som ektemannen hadde disposisjonsrett til. Han beholdt disposisjonsretten i alle fall frem til sommeren 2017. Han hadde derfor tilgang til å overføre pengene tilbake til seg selv i den perioden, som innebærer en lav grad av formell gjennomføring, påpeker retten.

Det er flere grunner til at tingretten i Ski er kommet frem til denne konklusjonen.

Ikke vanskelig å få hånd om pengene

Retten mener at det er unaturlig at han hadde tilgang på pengene i en lengre periode etter at de skal ha vært gitt bort i gave, og mener dette trekker i retning av at gaven er proforma.

Dessuten hadde han et nært forhold til søsteren som han overførte pengene til. Selv etter at han ble fjernet som disponent, var det derfor ikke særlig store barrierer i veien for å få tilbakeført pengene, sammenlignet med hvis han hadde gitt pengene til en utenforstående tredjepart. Også dette tilsier begrenset grad av formell gjennomføring.

– Disposisjonen er ikke reell

Mangelen på gavebrev eller annen form for skriftlighet rundt overføringen tilsier også en lav grad av formell gjennomføring. Det forventes normalt dokumentasjon på en disposisjon på 13 millioner kroner, også mellom familiemedlemmer. Det at det ikke finnes noe skriftlighet rundt den anførte gavedisposisjonen taler etter rettens syn for at disposisjonen ikke er reell.

Familiemøter om den anførte gaven kan ikke veie opp for den manglende skriftligheten, da møtene og eventuelle samtaler i møtene mangler notoritet.

– Ektemannen vil få dobbelt så mye til seg selv

Videre mener retten at ekemannen hadde motiv for en proformaoverføring. Hvis han ikke hadde gitt bort pengene i gave, ville pengene inngått i delingsgrunnlaget mellom paret og kona ville hatt krav på halvparten.

– Ved en proformaoverføring hvor ektemannen får tilbake pengene etter skifteoppgjøret, vil han altså fått dobbelt så mye til seg selv. Retten mener derfor at det foreligger et klart motiv for en proformaoverføring.

– Motivet er lite troverdig

Ektemannen har anført at motivet bak overføringen var å berike søsknene. Dette er etter rettens syn i utgangspunktet et legitimt og troverdig motiv. Det fremstår imidlertid som unaturlig at han ønsket å gi bort 13 millioner kroner til sine søsken når han selv satt igjen med under én million på sparekonto.

Det vises til at han ifølge skattemeldinger hadde omtrent 15,5 millioner kroner i renter/bankinnskudd ved utgangen av 2015, og at dette var redusert til 880 000 kroner ved utgangen av 2016.

Kona trodde lenge at pengene var borte

Retten mener også at det er lite troverdig at mannen ønsket å gi søsknene mesteparten av det som gjensto av lottogevinsten uten å gi noe til sine egne barn. Dette gjelder selv om han har et nært forhold til søsknene og har opplevd mye med dem.

Den tidligere ektefellen forklarte for retten at mannen ved flere anledninger under ekteskapet kom med villedende uttalelser til henne om lottogevinsten, herunder at pengene var tapt i aksjehandel.

Ifølge forklaringen hennes trodde hun derfor lenge at pengene var borte, og var ikke klar over at de var overført til mannens søster.

Mannen på sin side forklarte at dette ikke stemmer, og at kona har kjent til overføringen og gaven hele veien.

Tilsier at han forsøkte å skjule pengene

For tingretten mener at konas forklaring er mest troverdig. Det skyldes ikke minst at et av bane forklarte for retten at faren fortalte henne at lottogevinsten var tapt i aksjehandel. Retten ser ingen grunn til å betvile datterens forklaring.

– I lys av datterens forklaring mener retten også at konas forklaring om at hun ble fortalt og trodde at pengene var tapt, er mest sannsynlig. Ektemannens uttalelser om at pengene var tapt, tilsier at han har forsøkt å skjule pengene, som underbygger hans motiv for en proformaoverføring.

Sprikende forklaringer fra søsknene

I tillegg har overføringen hatt liten faktisk virkning. Søsknene ga sprikende forklaringer for retten om hvorvidt pengene var brukt eller ikke.

Den ene søsteren forklarte at hun har brukt litt av pengene, men at mesteparten er i behold. En av brødrene oppga at noe over fire millioner står igjen. To andre søsken forklarte at pengene fortsatt står på konto og at ingenting er brukt. Ingen av søsknene forklarte seg om konkrete ting pengene er brukt på.

Pengene står urørt på konto

Ektemannens advokat sa i sin prosedyre at pengene fremdeles står på én konto.

– På denne bakgrunn mener retten at pengene mest sannsynlig er i behold og at søsknenes sprikende forklaringer skyldes manglende kunnskap om, eller forsøk på å skjule, hva som har skjedd med pengene etter overføringen.

Pengene er altså ikke brukt selv om det har gått mer enn syv år siden overføringen. Ektemannen og søsknene hans har forklart dette med at de venter på et arveoppgjør og at lottopengene vil fordeles når arveoppgjøret er klart. Retten mener det er usannsynlig at søsknene ønsker å ha 13 millioner kroner stående urørt på konto på ubestemt tid.

Et turbulent ekteskap

Tidspunktet for overføringen taler i utgangspunktet for at overføringen ikke er proforma, idet partene ble separert nærmere fem år etter overføringen. Ektemannen hadde imidlertid søkt om separasjon rundt seks år før overføringen i forbindelse med en dårlig periode i forholdet. I tillegg søkte han om separasjon rundt to/tre år etter overføringen, og ifølge hennes forklaring søkte kona om mekling flere ganger i løpet av ekteskapet.

– Retten mener disse forholdene tilsier at partene hadde et turbulent ekteskap, og at ektemannen også i 2016 var klar over at det var en reell mulighet for at forholdet ville ende i skilsmisse. På bakgrunn av de tungtveiende argumenter som tilsier at overføringen er proforma, finner retten uansett at tidsmomentet ikke kan få avgjørende betydning.

– Pengene inngår i felleseiet

Det foreligger begrenset formell gjennomføring av den anførte gaven, og ektemannen hadde et sterkt motiv for en proforma gavedisposisjon. Det angivelige motivet om å berike søsknene er lite troverdig, og overføringen har hatt liten eller ingen virkning for ham og søsknene.

– Samlet finner retten at overføringen av 13 millioner kroner fra ektemannen til hans søster og gaven til søsknene, er proforma. Pengene tilhørte ektemannen ved skjæringstidspunktet og inngår i delingsgrunnlaget i felleseieskiftet.

Siden han tapte skiftetvisten, er den tidligere ektemannen dømt til å betale kona 311.250 kroner i sakskostnader.

Dommen ble avsagt 8. juli og er ikke rettskraftig.

2024-07-09T21:52:57Z dg43tfdfdgfd