OPP, ALLE JORDENS BUNDNE KVINNER

Det var kunnskapsavisen Khrono som først presenterte utvalget, som altså består av 14 kvinner og 2 menn.

De fleste lesere har altså skjønt at min lille parafrase over Internasjonalen i anledning dagen, er ironisk ment.

For på Universitetet i Oslo (UiO) er det slett ikke kvinnene som er faglig undertrykt. Ikke på noen andre universiteter heller, for den saks skyld.

For meg er det vanskelig å skjønne hvordan det går an – i 2024 – å sette sammen et utvalg med så skjev kjønnsfordeling, uansett hva utvalget skulle arbeide med.

Les også: Hold kjeft, gamle, hvite mann

Men jeg har tatt feil.

Hør bare begrunnelsen til dekan Ragnhild Hennum ved Det juridiske fakultet. Hun er ett av medlemmene i likestillingsutvalget, og er i tillegg leder for den nasjonale Komitéen for kjønnsbalanse og mangfold i forskning:

Jeg velger å sitere intervjuet med henne i Khrono i sin helhet:

«– Folk møter i gruppa i kraft av at de har ulike verv. Og det er også en forholdsvis kjent sak at arbeidet med kjønnsbalanse og mangfold er preget av kvinner, sier hun.

– Synes du at det er greit at det sitter nesten bare kvinner der?

– Det jeg synes er greit, er at det sitter folk i gruppa som har ansvar, blant annet meg og andre dekaner.

– Men er det greit at det er nesten 90 prosent kvinner?

– Denne gruppa er satt sammen ut fra rollene til folk. Og det er for eksempel ganske mange kvinnelige dekaner, som er valgt. Og da gir det seg selv.

– Så skjev kjønnsfordeling er greit hvis det har utgangspunkt i hvilke roller medlemmene har ellers?

– Hvis ikke måtte man satt sammen gruppa med noen som ikke hadde makt og myndighet. Og hadde det vært så lurt, da?»

Sitat slutt. Legg merke til at hun bruker den skjeve maktbalansen mellom kjønnene som selve begrunnelsen for skjevheten.

Les også: − Hvor er dere, Eva Stenbro?

Tenk om «Gutteklubben Grei» i næringslivet hadde gjort det samme:

– Jo, du skjønner det, at i vår bransje er det nesten bare menn som er direktører. Og siden utvalget er satt sammen ut fra sjefsrollene til folk, så gir det seg selv. Hvis ikke måtte man valgt noen uten makt og myndighet, hadde det vært så lurt, da?

Tja, hva skal man si?

Kanskje dette:

Vi har visst det lenge, og Mannsrolleutvalget som nettopp har avgitt sin rapport har slått det fast utenfor enhver tvil:

Det er guttene som sliter på barne- og ungdomsskolen. Det er guttene som sliter på videregående. Og det er guttene som sakker akterut og faller fra på nesten alle utdanningsløp på universiteter og høyskoler.

Også på sjefsnivå – som vi får tydelig demonstrert her.

At dette sjefsnivået er så åpent lite reflektert over sine egne roller og posisjoner, er oppsiktsvekkende.

Også med tanke på at det fulle og hele navnet på gruppa er «Koordineringsgruppe for likestilling, inkludering og mangfold».

Her kan du lese mer av Erik Stephansen

Som en kuriositet kan nevnes at Khrono har gjort en glimrende jobb også her:

De har funnet ut at bare ett av medlemmene er under 50 år. Når det gjelder kulturelt mangfold er det kanskje nok å kaste et blikk på fotomontasjen.

Heldigvis sier prorektor Åse Gornitzka til samme avis at de er smertelig klar over problemstillingen, og at de vil ta opp dette både i gruppen og med dekanene.

Det er ikke sikkert at det er nok. Det meste av maktteori forteller at mektige grupper bare svært sjelden gir fra seg makt frivillig.

Det er faktisk på tide at vi menn begynner å engasjere oss.