Prideflagget er splittende, og har intet å gjøre på offentlige bygninger
Vi befinner oss igjen i de dager da regnbueflagget i ulike avarter vaier i vinden hvor enn man går.
Skråplanets beboere vrikker rundt i gatene i fetisjskrud, og politikere proklamerer hvor viktig det er å ha et åpent samfunn hvor alle føler seg akseptert og velkommen, inkludert såkalte LHBTQ+-mennesker, altså skråplanets beboere, eller med andre ord: de skeive.
Les også: Pridehysteriet er her igjen
Det er mye å si om både dette og det skeive miljøet/den skeive bevegelsen/ LHBTQ+-miljøet/bevegelsen og det ideologiske rammeverket disse opererer innenfor, men det må eventuelt bli tema for et annet innlegg.
Les også: Feirer du Pride?
For meg et det viktige her og nå å formidle følgende:
Å være bi- eller homofil er ikke å være skeiv eller en såkalt LHBTQ+-person.
Som homofil er jeg lei av å bli tatt til inntekt for skeivhet, skeiv identitet, tvungen assosiering av LHB med alt mulig mellom himmel og jord − og en bevegelse som promoterer politiske mål jeg er mot.
Det er svært uheldig at det er nødvendig å proklamere min legning offentlig, siden den er fullstendig irrelevant i det aller meste jeg foretar meg.
Erik Stephansen: Vi bør fremdeles heise regnbueflagget høyt og fritt
Men slik politikere og medier jatter med de skeive, og uimotsagt godtar deres illegitime påstander om bi- og homofile, er det dessverre nødvendig å gjøre både det, samt å si følgende:
1. De skeive snakker kun på vegne av skeive bi- og homofile, ikke bi- og homofile som sådan.
2. Jeg skal ha meg frabedt å bli beskyldt for å være skeiv og en såkalt LHBTQ+-person.
3. Pride-måneden er et fesjå.
4. Pride-flagget, som er ubrytelig knyttet til den skeive bevegelsen, er splittende og har over hodet intet på offentlige bygninger å gjøre. Spesielt ille er det å se flagget vaie over barnehager og skoler, med tanke på hvilke assosiasjoner det bringer.
Skeiv? Nei takk