SåRBAR REGION HERJES AV BOKO HARAM OG KLIMAENDRINGER
I tillegg til dem som er fordrevet fra sine hjem, trenger ytterligere 11 millioner mennesker humanitær hjelp, ifølge organisasjonen Refugees International.
De dype og komplekse problemene i Tsjadsjø-regionen beskrives i en rapport som organisasjonen presenterte for et par uker siden.
– I for lang tid har det vært utilstrekkelig fokus på hvordan klimaendringene gir næring til vold og fordriving av mennesker, sa Alexandra Lamarche, som ledet arbeidet med rapporten, til nyhetsbyrået AP.
Den internasjonale responsen på krisen rundt Tsjadsjøen har kun dreid seg om væpnede grupper, ifølge Lamarche.
Væpnede ekstremister
Tsjadsjøen ligger i det sårbare Sahel-beltet sør for Sahara, i grenseområdet mellom landene Nigeria, Kamerun, Tsjad og Niger.
I en årrekke har den ekstreme, væpnede islamistgruppen Boko Haram stått bak angrep i dette området. Organisasjonen oppsto i sin tid nordøst i Nigeria, men er også aktiv i de andre landene.
Titusener av mennesker skal være drept av Boko Haram, som også har stått bak en rekke bortføringer av skoleelever i Nigeria.
Konflikten har bidratt til fallende jordbruksproduksjon og matmangel. Flere hundre tusen barn har dødd nordøst i Nigeria som følge av årsaker som indirekte er knyttet til konflikten, ifølge FNs utviklingsprogram (UNDP).
Fattigdom og sult
Samtidig finnes det en rekke bakenforliggende utfordringer som fyrer oppunder Boko Harams opprør og andre væpnede konflikter.
En av disse antas å være endringene i klimaet. Som i mange andre deler av verden er været i Tsjadsjø-regionen blitt mer ekstremt og ustabilt.
Et høyt voldsnivå kan hindre folk i å tilpasse seg et nytt klima, påpekte Verdens matvareprogram for et par år siden. Samtidig kan fattigdom og sult, knyttet til ekstremt vær, bidra til at folk blir med i de væpnede gruppene i området rundt Tsjadsjøen.
Minkende naturressurser, som følge av ugunstig vær, øker spenningen mellom folkegruppene i området, ifølge rapporten fra Refugees International.
Det er blitt økende konkurranse både om land, ferskvann og mat – og hyppigere væpnede sammenstøt mellom folkegrupper.
Skrumpet inn
Selve Tsjadsjøen, som er svært grunn, krympet kraftig under tørkeperioder på 1970- og 80-tallet. Også bygging av nye demninger, vanning og en voksende befolkning bidro til utviklingen.
Innsjøens areal er i dag bare 10 prosent av hva det var på 1960-tallet, da Tsjadsjøen var på størrelse med Viken fylke.
I senere år har situasjonen tilsynelatende stabilisert seg. Det er ingen umiddelbar fare for at innsjøen skal forsvinne fullstendig, fastslo forskere i 2020.
I årene framover må befolkningen forberede seg på hyppigere tørkeperioder, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon. Men området vil trolig også rammes oftere av flom.
I fjor ble Vest-Afrika og deler av Sahel rammet av flom som følge av voldsom nedbør. Klimaendringene gjorde ekstremregnet i Tsjadsjø-området 80 ganger mer sannsynlig, ifølge forskergruppen World Weather Attribution.
Løfter om hjelp
Refugees International publiserte sin rapport i forkant av et internasjonalt møte om situasjonen i Tsjadsjø-regionen.
På møtet i Nigers hovedstad Niamey lovet landene i regionen og internasjonale givere 5 milliarder kroner i hjelp til folk som trues både av klimaendringer og islamistiske opprørere.
– Tatt i betraktning den akselererende forverringen av levekår, er tiltakene våre tilsynelatende langt unna det som trengs, erkjente Nigers utenriksminister Hassoumi Massoudou.
Tilsvarende møter er tidligere holdt i Oslo og Berlin. I Niamey var Norge representert med statssekretær Erling Rimestad i Utenriksdepartementet.
Norge har økt støtten til landene rundt Tsjadsjøen og bidrar nå med 730 millioner kroner, ifølge regjeringen.
2023-02-03T04:58:19Z dg43tfdfdgfd
