BRUKTE KONSULENTER ULOVLIG I FEM MåNEDER - SENDER REGNINGEN TIL OSLOS BEFOLKNING

Historien om en granskingssak i det kommunale foretaket Oslobygg tar stadig nye vendinger. Nettavisen har i en rekke artikler omtalt en gransking som er i ferd med å bli en av norgeshistoriens dyreste.

Nå viser det seg at regningen har steget til 20 millioner kroner for denne granskingen.

Granskingen er gjort innenfor en rammeavtale Oslobygg har med KPMG som internrevisor. Makstaket i avtalen er på ti millioner kroner. Fakturaene fra KPMG er nå på totalt 26 millioner kroner, og maktstaket ble nådd i september 2023.

«Avrop ut over maksimalt uttak vil utgjøre en ulovlig direkte anskaffelse», skrev Oslobygg i et brev i februar der avtalen med KPMG ble sagt opp.

Men Oslobygg har fortsatt å bruke KPMG også etter at avtalen ble sagt opp. Revisjonsselskapet KPMG har nå kostet Oslos skattebetalere 16 millioner kroner mer enn kontrakten med kommunen tillater.

Les også: Dette er Tore Moger-saken

Overforbruket alene tilsvarer full lønn til om lag 23 sykepleiere i ett år.

Da KPMG ble spurt om å påta seg denne «faktaundersøkelsen», var revisjonsselskapet allerede Oslobyggs internrevisor. Dette er en jobb som går ut på å føre kontroll med at regnskap og revisjon følger boka.

Interessekonflikten er åpenbar, mener advokat og granskingsekspert Birthe Maria Eriksen:

– I tillegg kommer spørsmålene om dette er en sak som skulle vært gransket i det hele tatt! Om arbeidsforholdet viste seg så problematisk som det tilsynelatende ble, burde en løsning blitt funnet i direkte dialog med vedkommende – sluttavtale eller annen stilling eventuelt. Dette er rene skjære galskapen, sier hun.

Ulovlig konsulentbruk i fem måneder

Da KPMG også tok jobben med å granske en direktør, sprakk budsjettet de selv skulle forholde seg til ganske raskt.

Fakturaer Nettavisen har fått se, viser at grensen i KPMGs rammeavtale sprakk allerede i august 2023. Grensen var på 10 millioner kroner i en fireårsperiode fra november 2021.

Det tok nesten et halvt år før kommunen reagerte. «Avrop ut over maksimalt uttak vil utgjøre en ulovlig direkte anskaffelse», skrev Oslobygg i et oppsigelsesbrev i februar.

Nettavisen fikk da opplyst at KPMG hadde fakturert totalt 15,6 millioner kroner (pluss moms). Men regningene har fortsatt å renne inn også etter oppsigelsen. Nå i mai viser fakturaene at KPMG fakturert Oslobygg for i alt 26 millioner kroner.

Vi har spurt Oslobygg hvorfor og hvordan de forsvarer pengebruken.

– Oslobygg følger fortløpende opp bruk av våre rammeavtaler. Avrop på rammeavtalene skjer i henhold til kontraktsbestemmelsene og anskaffelsesregelverket, skriver kommunikasjonssjef Trond Borge Ottersen i en epost.

Les også: Slik steg regningen til 26 milllioner kroner

Søkte råd om oppigelse

Nye fakturaer viser at Oslobygg nå har brukt KPMG til å gi råd om hvordan de kan si opp en direktør.

Dette skjedde umiddelbart etter at samme selskap utførte en "faktaundersøkelse" til 20 millioner, som skal være et objektiv beslutningsgrunnlag i saken.

I Oslo tingrett 15. mars ble Oslobygg dømt for ugyldig oppsigelse av Tore Moger, den granskede direktøren. Samme dag tok det kommunale foretaket kontakt med KPMG, viser fakturaer Nettavisen har fått tilgang til.

Som det fremgår av fakturaspesifikasjonen er hensikten helt tydelig å bli kvitt Tore Moger:

– Frontene blir steilere og steilere. Oslobygg kan ikke ta ham tilbake etter å ha drevet krigføring via KPMG. Så da gjør de hva som helst for å hindre at han kan komme tilbake, sier BI-professor og granskingsekspert Petter Gottschalk.

Oslobygg avviser å kommentere saken under henvisning til at det er en «personalsak».

– Her er alt feil

Birthe Maria Eriksen er advokat og ekspert på varslingssaker og granskinger. Han reagere med vantro på denne saken:

– Her er alt feil. Advokater skal ikke påta seg såkalte faktaundersøkelser. Dersom de gjør en slik ekstern undersøkelse som her er gjennomført, skal det skje som en objektiv og habil, privat granskning.

Hun viser til Advokatforeningens nye retningslinjer for private granskinger, som understreker at «granskerne skal ha en særlig uavhengig rolle», og videre: «Granskerne innehar ikke en tradisjonell klientrepresentasjonsrolle som oppdragsgivers rådgiver og talsmann».

– Her har en fast revisjons- og advokatforbindelse gjennomført en privat granskning. Det er i seg selv problematisk i forhold til Advokatforeningens regler. Deretter ser det ut som man har tatt gransker-hatten av og blitt juridisk rådgiver igjen, i en oppsigelsessak mot den samme personen som har vært gjenstand for den «objektive» granskningen. Dette er i så fall høyst problematisk, sier Eriksen.

I den juridiske vurderingen av den ett år lange granskingen, kommer Kommuneadvokaten fram til at arbeidsforholdet til Tore Moger, som har lang fartstid i byggebransjen, innebærer en risiko for at det kan oppstå inhabilitet i gitte situasjoner (mer om dette lenger ned).

– Men dette må jo ha vært åpenbart allerede da han ble ansatt! sier Eriksen.

Hun er også skeptisk til at direktør Moger ble degradert allerede før granskingen tok til:

– Styret i Oslobygg bør vurdere om det var hensiktsmessig å sette i gang en storstilt gransking og samtidig si opp den som skulle granskes. Det virker ikke som om noen har gjort en helhetlig vurdering av hensiktsmessigheten av den kostbare strategien som har blitt valgt her.

Trodde han skulle få tilbake jobben

Tore Moger trodde dommen i Oslo tingrett betydde at han skulle få tilbake jobben.

– Jeg er lettet og veldig fornøyd, sa Moger til Nettavisen da dommen ble gjort kjent 15. mars

Oslobygg-direktør Eli Grimsby var mer uklar på hva slags konsekvenser dommen skulle få.

– Vi vil nå gå gjennom dommen og vurdere hva dette innebærer for oss, fastslo hun.

Les også: Strid om habilitet

Totalt har KPMG fakturert 75.000 kroner for etterarbeid etter dommen i Oslo Tingrett. Ifølge BI-professor Petter Gottschalk illustrerer saken en vanlig utvikling i slike saker, som han er sterkt betenkt over. En slik prosess til at man i praksis abdiserer fra egen ledelse, mener professoren.

– Gransking fører bare til eskalering, aldri til løsning over lang tid. Men jeg skjønner godt at de går videre, for de har skapt en situasjon de ikke greier å håndtere.

– Kan ha vært inhabil

I slutten av mars kom Kommuneadvokaten juridiske vurdering av KPMGs omfattende granskingsrapport. I den gjennomgås punktene der Moger var mistenkt for inhabilitet.

Kommuneadvokaten konkluderer med at det er risiko for at Moger kan ha vært inhabil på grunn av tilknytninger til selskaper i byggebransjen, særlig gjennom familiemedlemmers eierskap.

«Det er grunn til å tro at Tore Moger og/eller noen av hans direkte underordnede kan ha vært inhabil i forbindelse med en rekke avgjørelser som er truffet i prosjekter som er omfattet av KPMGs undersøkelse», skriver Kommuneadvokaten i sin vurdering.

Men det er ingen punkter i vurderingen der det fastslås kategorisk at Tore Moger faktisk har vært inhabil i konkrete saker.

OPPGITT: – Oslobygg kunne spart 20 millioner kroner – det er jo ganske utrolig, sier Tore Moger. Foto: Morten Solli

– De kunne spart 20 millioner

Ifølge Tore Moger selv er det uklart hva Kommuneadvokaten egentlig mener:

- For det første er Kommuneadvokatens vurdering utrolig vag på hva konklusjonene deres faktisk innebærer. De er aldri konkrete på et eneste prosjekt der jeg har vært inhabil, eller hva en slik inhabil ville hatt av konsekvenser for Oslobygg, sier Moger til Nettavisen.

I tillegg bygger vurderingen på informasjon som var godt kjent før granskingen startet, mener Moger.

– Det er nettopp derfor vi hele tiden har bedt om en slik juridisk vurdering, men Oslobygg ikke har ønsket å gjennomføre den før nå. Jeg har også bedt om at vurderingen gjøres av en uavhengig og objektiv tredjepart, men det har Oslobygg sagt nei til, sier Moger, og fortsetter:

– Hvis man hadde gjort en slik vurdering til å begynne med, så ville Oslobygg spart 20 millioner kroner – og det er jo ganske utrolig.

Moger reagerer også på at Oslobygg frigir den juridiske vurderingen.

– Begrunnelsen er at vi i saksbehandlingen vår har frigitt denne, så da er den ikke lenger unntatt offentlighet, skriver Oslobygg i en epost til Nettavisen.

- Det at Oslobygg deler denne vurderingen er ganske utrolig. Det er i utgangspunktet straffbart å dele et taushetsbelagt dokument på denne måten. Jeg har selv ønsket å gå ut med vurderingen, men har forholdt meg til at dokumentet er unntatt offentlighet. At de nedgraderer stemplingen Kommuneadvokaten har satt på dokumentet, uten å opplyse meg om det, vitner om useriøs opptreden.

Svarer ikke på spørsmål

Nettavisen har stilt Eli Grimsby en rekke spørsmål om saken. Hun sier via sin kommunikasjonrådgiver Trond Borge Ottersen at hun ikke vil svare på spørsmål om «personalsaken».

– Hvorfor synes Oslobygg det er riktig å bruke granskingsfirmaet til å få hjelp med en oppsigelse i en sak der foretaket er dømt for ugyldig oppsigelse? Og hvor samme firma har utført gransking av personen som er ugyldig oppsagt?

– Ved behov benyttes eksterne leverandører innenfor rammeavtaler til å utrede og bidra inn i den interne saksbehandlingen i Oslobygg. Selve saksbehandlingen skjer i Oslobygg, ikke hos eksterne leverandører, sier Borge Ottersen i en epost.

Disse spørsmålene nekter direktør Eli Grimsby å svare på:

– Kan du forklare hvorfor det er så viktig å få sagt opp Tore Moger selv om dommen i Oslo tingrett sier at endringsoppsigelsen var ugyldig?

– Hvordan vil du forsvare å bruke skattebetalernes penger på hente inn rådyr konsulenthjelp for bli kvitt en brysom ansatt?

– Tore Moger trodde han skulle få jobben tilbake i og med denne dommen. Hva har du å si til ham om denne bruken av rådgivere fra KPMG Law umiddelbart etter dommen i Oslo tingrett ?