SKREKKSCENARIET FOR NORGE SOM SKREMMER øKONOMENE

Skrekkscenariet for Norge som skremmer økonomene

Det høres ut som en selvmotsigelse, men norske politikere kan bruke mer penger fordi Norge er blitt mindre attraktivt.

Høye lønninger og dystre utsikter for Norges viktigste bransje, er blant årsakene som brukes for å forklare at norske kroner er på billigsalg.

Du må nå betale 80 prosent mer for én dollar, sammenlignet med før oljeprisfallet for 10 år siden.

Når krona faller i verdi, blir oljefondets verdier i utlandet mye større målt i norske kroner. Dermed kan norske politikere bruker flere milliarder uten å bryte handlingsregelen.

Les også:

Les også: Oljefondet har 3122 milliarder kroner som egentlig ikke finnes

Det motsatte er skrekken

Men hva skjer om Norges attraktivitet igjen blir høy?

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen betegner det som én av to ingredienser i et slags skrekkscenario for norsk økonomi:

– Jeg tror du er inne på den største risiko for våre pensjonspenger dette tiåret, og det er at verdensøkonomien får en nedtur anført av svikt i amerikanske økonomi med både aksjekursfall og svakere dollarkurs som resultat, sier Andreassen til Nettavisen.

Nøyaktig hvorfor dette er skummet, kommer vi tilbake til.

Er det mulig med en slik kombinasjon?

Normalt har ikke et økonomisk krakk og kraftig styrket krone kommet samtidig.

Da aksjemarkedene kollapset ved inngangen til pandemien, gikk det elendig med kronen – både mot dollar, euro og svenske kroner.

DOLLARKURS: Kronen var ekstremt sterk ved inngangen av finanskrisen i 2008.

Det finnes likevel noe som ligner: I månedene etter at Bear Sterns kollapset i mars 2008, ved inngangen til finanskrisen, var kronen på sitt sterkeste mot dollar noen gang. Da var det mulig å kjøpe dollar for under 5 kroner.

Men det varte ikke: Da børsene virkelig kollapset høsten 2008, styrket dollaren seg kraftig. Euro-kursen gikk rett til himmels.

Hva skjer hvis USA slutter å betale regningene sine?

Nå ser verden annerledes ut. Og det er særlig den høye statsgjelden som bekymrer.

Brutto statsgjeld som andel av BNP. Foto: IMF

I USA krangles det jevnlig om det såkalte «gjeldstaket» skal heves Det handler egentlig om staten får lov til å betale på gjeld som allerede er tatt opp.

Hvis ikke den amerikanske staten ikke lenger anses som en pålitelig låntaker, vil det få helt enorme følger.

Daværende speaker Kevin McCarthy etter at Representantenes hus vedtok å øke gjeldstaket i fjor sommer. «Fiscal Responsibility Act» utløper til nyttår. Foto: Jose Luis Magana

PS! Ved nyttår hadde Oljefondet investert 1344 milliarder kroner i amerikanske statsobligasjoner.

Slik kan det utvikle seg

Så hvordan vi kan havne i en situasjon der både markedet faller og kronen styrker seg?

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen sier at et hypotetisk scenario kan være som følger:

– Både Kina og USA har blitt nedgradert av kredittanalytikere det siste året. Det er helt i tråd med IMFs advarsler om utviklingen i de offentlige finanser. Her ligger nok Kina dårligere an enn USA, men Kinas rolle i ulike finansielle nettverk er langt mindre enn USAs.

Bygging av altfor mange boliger har holdt Kinas økonomi i gang, men nå er problemet åpenbart for alle. Foto: Xiaoyu Yin

I praksis betyr det at konsekvensene av krise i USA er mye større hvis det først skulle skje.

– En økt risikopremie fra investorer på all amerikansk gjeld vil kunne ramme både USA og verdensøkonomien hardt. Aksjer og obligasjoner må reprises til klart lavere nivåer, noe som vil oppleves som inntektsfall for mange.

– Inntektsfall vil i sin tur kunne ramme USA hardere enn andre fordi de har mer formue å miste, med dollarfall som resultat. Det er en saftig kombo for norsk økonomi og for alle våre finansielle investeringer, sier han.

Investorer har normalt flyktet fra Norge i usikre tider. Men nå er Norge et av få land Norge land som har høyeste rating av alle de store kredittbyråene. Det kan bli viktig hvis andre land ikke betaler regningen sin.

– Spesielt ille blir det hvis Norge skulle fremstå som en trygg havn i det globale kredittmarked, med et kraftig løft i kronekursen som resultat, sier Andreassen.

Hvorfor er dette en skummel kombinasjon?

La oss ta en styrking av kronen først:

  • Ifølge Norges Bank er svak krone årsak til 3122 milliarder kroner av fondets verdi. En styrking tilbake til «nøytralt» nivå vil i seg selv viske vekk de pengene.
  • Men krona kan bli enda sterkere: I 2012 var for eksempel fondets verdi i norske kroner justert ned med åtte prosent på grunn av sterk krone. Skjer dette igjen, er fondets verdi kuttet fra 17.700 til 13.400 milliarder

Bare ved å justere kronekursen tilbake til 2012-nivå, er rundt 4300 milliarder kroner av fondet borte.

Dette gjør riktignok ikke Norge noe fattigere, siden de faktiske verdiene i fondet ikke påvirkes av kronekursen.

Det får likevel enorme konsekvenser: Det betyr at staten kan bruke 129 milliarder kroner mindre hvert år på statsbudsjettet.

Har advart mot verdifall på 40 prosent

Men det er når sterk kronekurs kombineres med et fall i aksjekursene at det virkelig blir dramatisk.

I fjor tegnet Oljefondet opp en tenkt fremtid der et krakk i verdensøkonomien skulle føre til at fondet falt 40 prosent i verdi. Det kunne skje hvis spenningene mellom Øst og Vest førte til en todeling av verdensøkonomien.

ADVARER: Oljefond-sjef Nicolai Tangen tror konsekvensene blir svært store hvis verdensøkonomien deler seg i to. Foto: Tarald Reinholt Aas

Hvis dette skulle skje samtidig som kronen er styrket, vil det bety at oljefondets verdi barberes med ytterligere 5300 milliarder kroner.

Den kombinerte effekten er at rundt 9600 milliarder av fondets verdi fordufter.

For staten er dette fullstendig krise: Handlingsreglens grense på 3 prosent oljepengebruk, betyr at man har mulighet til å bruke 288 milliarder kroner mindre.

Det nærmer seg like mye penger som staten bruker på pensjonsutbetalinger i år.

De største utgiftspostene på Statsbudsjettet for 2024.

På toppen kommer andre effekter av et sammenbrudd i verdensøkonomien.

Worst case

Selv om disse tallene skulle være dramatisk overdrevne worst case-tall, vil selv et fall som bare er 1/3 så stort, føre til at staten må kutte rundt 100 milliarder kroner i årlige utgifter.

I fjor kunne Nettavisen fortelle at ingen partier på Stortinget hadde noen tanker om hvordan en kunne kutte 100 milliarder på statsbudsjettet, selv om Finansdepartementet advarte om at det ble brukt altfor mye oljepenger.

Riktignok vil en styrket krone gjøre det svært lønnsomt å importere varer, men spørsmålet blir da: Hvordan skal man betale for importen, når pengebruken må reduseres?

2024-05-09T05:49:13Z dg43tfdfdgfd