DEMONSTRANTENE INNTAR OSLOS GATER – DETTE ER ERITREA-KONFLIKTEN
Demonstrantene inntar Oslos gater – dette er Eritrea-konflikten
Fredag er det ventet demonstrasjoner i Oslo blant eritreere i Norge. Kjetil Tronvoll er professor i freds- og konfliktstudier ved Oslo Nye Høyskole. Han forklarer at det er to grupper som demonstrerer.
Den ene gruppen er regimekritiske som demonstrerer mot diktaturet og den eneveldige presidenten i hjemlandet. De føler seg overvåket av støttespillere som de mener regimet har i Norge.
Den andre gruppen består av mennesker fra eritreiske foreninger og kirkesamfunn, som sier de ikke har noe med regimet i Eritrea å gjøre. Samtidig blir denne gruppen anklaget for å være støttespillere for regimet, og for å ha direkte kontakt med dem.
– Eritrea er karakterisert som verdens mest undertrykkende land, på linje med Nord-Korea, for å si det veldig kort og greit. De har hatt massive menneskerettsbrudd vedvarende i 25 år, sier Tronvoll til Nettavisen, når vi møter ham ved demonstrasjonen fredag formiddag.
EKSPERT: Professor Kjetil Tronvoll forklarer konflikten mellom eritreiske grupper i Norge. Foto: Edvard Ertesvåg (Nettavisen)
Han forteller at landet de siste 32 årene er blitt styrt av president Isaias Afewerki. Afewerki tok makten i landet på begynnelsen av 1990-tallet.
Venter mange mennesker i gatene
Politiet opplyser at de venter 1000 demonstranter i Oslos gater.
I forbindelse med demonstrasjonene har de også sendt ut en e-post til alle i næringslivet i området rundt. Der skriver de:
«Begge parter har opplyst til politiet at de ønsker fredelige markeringer i Oslo 26. april, men at de frykter vold fra motparten. (...) Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan arrangementene kommer til å gjennomføres, men situasjonen kan potensielt føre til sammenstøt», står det i e-posten.
Frykten er basert på tidligere sammenstøt mellom partene i andre deler av landet, blant annet i Bergen, «som har ført til alvorlig og omfattende vold, også mot politiet».
I Bergen ble det kastet stein, og tungt utrustet politi brukte tåregass mot demonstrantene. I tillegg stengte de flere gater, og bybanen og biltrafikken ble hindret fra å kunne kjøre som normalt.
PUTIN-MØTE: Eritreas president Isaias Afwerki møtte Russlands Vladimir Putin i juli i fjor. Afwerki har styrt Eritrea i over 30 år. Foto: Artyom Geodakyan (AP)
Politiinspektør og næringslivskontakt i politiet Christina Rooth forteller at frykten er basert på tidligere erfaringer, og har sendt næringslivet en lang liste med punkter til forberedelser aktørene i området kan ta før demonstrasjonene.
I e-posten som er sendt ut har politiet også skrevet:
«Vi ber om at næringslivet og andre som kan bli berørt, tar inn gjenstander og lignende de har på gata»
.
FORHOLDSREGLER: Politiet har bedt næringslivet i nærheten om å ta noen grep i forbindelse med demonstrasjonene i Oslo. Her prater Venstres Ola Elvestuen med de regimekritiske demonstrantene. Foto: Edvard R. Ertesvåg
– Evigvarende krigsmobilisering
Tronvoll forteller samtidig at Eritrea er en ettpartistat. Kun regjeringspartiet ansees lovlig og landet har heller ikke noe sivilsamfunn eller fri presse.
Samtidig preges landet av krigsmobilisering.
– De er på en vedvarende, evigvarende krigsmobilisering. Eritrea har kriget mot alle sine naboland siden de ble frie fra Etiopia i 1993, forklarer professor Tronvoll.
Og fortsetter:
– Det er en evigvarende militærtjeneste og alle disse faktorene har medført at Eritrea er landet i Afrika som har produsert mest flyktninger sammenlignet med befolkningen sin. Det er flere hundre tusen som har flyktet ut av landet de siste 20 årene, sier han.
